Dette er en challenge jeg har gruet meg litt til, for jeg vet at uansett hva jeg skriver, så kommer jeg til å få mye pes. Jeg vil bare først og fremst si at dette er min mening, og jeg respekterer at andre mener noe annet.
Jeg tror ikke på Gud. Jeg konfirmerte meg borgelig, og det var et veldig riktig valg for meg. Det viktige for meg er å følge gode verdier, ikke å tilhøre en religion. Jeg tror på evolusjonen og føler ikke at det er logisk at det finnes en gud som styrer alt. Jeg mener også at tolkingen av de hellige tekstene som man baserer troen på ofte har ført til at mennesker faller utenfor. For eksempel så liker jeg ikke hvordan kristendommen skal skape en følelse av skyld, man må be om tilgivelse, men man kan nesten aldri blir helt fri fra synd. Og hvorfor skal ett folk være guds folk? Hva med resten? Og hvorfor er kvinner og homofile mindre verdt enn andre? Kan det virkelig være riktig at man skal tukte den man elsker?
Mange finner trøst og glede i religion, og det respekterer jeg og synes er veldig fint! Men at religion skal føre til kastesystemer, krig, undertrykkelse og maktmisbruk, synes jeg er utrolig trist og veldig unødvendig.
Jeg mener at den viktigste verdien er det å være et godt menneske som ikke gjør noe slemt mot andre. Man skal ikke gjøre noe slemt mot andre. Klarer man å følge dette så spiller det ingen rolle hvilken religion man tilhører.
Veldig standard, men det er jo sant; Hadde alle fulgt denne loven, hadde vi ikke hatt like mange problemer i verden:
Nå starter russeplanleggingen for fullt og nå skal vi kjøpe russebil! Vi er supergira på å få gjort flere dugnader og få inn litt penger, slik at ikke russetiden blir så dyr. Russebilene i Hønefoss koster allerede rundt 100 000, derfor tar vi imot alt vi kan få:-) Kontakt meg på mail på Emilie@nereng.net med et relevant emne/subject!
Vi markedsfører selvfølgelig deres bedrift gjennom hele russetiden, og ønsker dere videre makredsføring på blogg, kan dette diskuteres videre. Vi er supertakknemlige for alt!
Haha, når jeg skal skrive dette innlegget, kommer jeg på så utrolig mange flere rare ting jeg ikke liker, enn jeg liker. I tillegg fant jeg ingen spesielle ting (objekter) som jeg liker. Men jeg kom til slutt frem til et par muligens rare ting jeg liker å gjøre:
- Spise isbiter
Ah. Livet mitt♥ Har knasket isbiter siden jeg var liten, og det er noe av det beste jeg vet. Det gir en virkelig lykkefølelse!
- Ta buss om morgenen
Noe sikkert maaange hater, haha! Jeg gjør det jo aldri, så de få gangene jeg for eksempel tar oslo bussen inn i 8-tiden om morgenen, synes jeg det er skikkelig koselig.
- Gå på do med døren åpen
Haha, dere forestiller dere sikkert at jeg er veldig ekkel nå, men jeg gjør det bare når jeg er alene hjemme, og da er det faktisk ganske befriende. Hahahaha. Prøv det sjæl en gang før dere sier det er rart.
- Gjøre lekser i et rom med litt lyder
Jeg gjør alltid lekser i stua, selvom det er Liverpool-kamp til og med. Jeg synes det er mye mer behagelig!
- Spise frokosten før skolen bukseløs
Aaaah. Når jeg er sååå trøtt og har sååå vondt i musklene (bruker så mye kraft for å få meg opp av senga), er det så godt å bare sette seg i sofaen bukseløs og spise mat. Så tar jeg på meg buksa 5-10 minutter før jeg må dra♥
Haha, ja, mye av dette kan jeg ikke ta bilde av, men legger ved bilde av mitt livs kjærlighet: Takk for all den gleden du har gitt meg gjennom tidene♥
Hei dere! Nå er jeg på vei til Hendrix Hair for å få frisert litt på detta håret! Jeg er faktisk ikke heeelt sikker på hva jeg vil i dag, men vet at de kommer til å tvinge meg til å gi slipp på de slitte tuppene, buhu. Ellers troor jeg at jeg blir litt blondere, men er ikke sikker på hvor blond. Forrige gang jeg var hos Hendrix Hair tok jeg en svak blond ombre, og den hårfargen var så naturlig til meg, at jeg ikke har noe som helst ettervekst! Så hvis noen lurer på hva slags hårfarge jeg egentlig har, så er det slik som jeg er nå! Bildene under lyver litt da. Webkamera, vet dere.
Kanskje jeg blir seende sånn her ut i dag?? Ah, savner det korte håret mitt egentlig!
Tjohei, litt flaut å ta bilder på bæssen…
Kommer hjem veldig sent i dag, så viser dere bilder av håret i morgen!♥
Haha, dette husker jeg veldig godt. Jeg var ikke såå opptatt av klær, men hadde som alle andre en blå periode, en rosa periode og en periode med 0 stil i det hele tatt. Har lett etter bilder i et par timer nå, men har dessverre ikke funnet så mange. Kan forklare litt da!
Jeg husker spesielt godt hva som var kult da jeg gikk på barneskolen. WOW-gensere, magetopper, slengbukser, og sånne bukser med skjørt på. Hahhaaha, de buksene altså. Har prøvd å redigere et bilde av det:
Noen som husker??
Ellers husker jeg mine første, superkule solbriller. Babe ass.
Ellers husker jeg at dette antrekket var det KULESTE jeg hadde hatt på meg!
Igjen; babe ass.
Fant et par antrekk jeg også husker at jeg elsket.
Åh, med disse følte jeg meg sååå fin!
Men det antrekket jeg faktisk gikk mest med….
Ah. Denne kjolen gikk jeg med så ofte som mulig, eeeelsket den over alt på jord♥
Og mot slutten av barneskolen og over til ungdomsskolen, endret stilen min seg ganske kraftig da. Husker jeg digget merke-hettegensere, og etter at jeg endelig kjøpte meg en Wesc-hettejakke, brukte jeg den HELE tiden. Haha, lille fjortis-Emilie!
Hullete bukse og Wesc-genseren!
Ellers har jo dere kunne fulgt med på stilen min siden jeg startet å blogge, og på 3 år, har den jo egentlig endret seg litt!
Cupcake-ringer, grått og svart, eller bluse og blonder, men alltid – tupert hår. Haha!
Føler meg endel bedre med stilen jeg har i dag, selvom den varierer noe sykt den også, da. Aller best liker jeg store smykker, farger, avslappede plagg og stramme bukser. Der har du meg i dag!
Familien min kan jeg virkelig fortelle masse om. Jeg føler at jeg har verdens beste familie og har fått en fantastisk oppvekst, og det kommer jeg alltid til å være takknemlig for.
De har alltid pratet masse med meg, og det er så utrolig viktig. Jeg har vel blitt kjeftet på 1 eller 2 ganger i løpet av livet, ellers har de alltid satt seg ned med meg og hatt en ordenlig samtale. Dette har lært meg noe sinnsykt viktig: Alltid prat. Aldri baksnakk noen for noe, aldri gå rundt og tenk på noe over lengre tid – konfronter den det gjelder på en ordentlig måte, vær ærlig, og man vil alltid få positivt igjen for det til slutt.
Jeg har også alltid fått velge fritt. Det diskuteres rundt og vi sier forskjellige sider ved saken, men det er alltid opp til meg. Jeg fikk helt selv velge hvilket parti jeg ønsker å høre til, om jeg ville konfirmere meg, hvilke fag jeg skulle velge på skolen, hva jeg ønsker å bli senere i livet, og om jeg ønsket å slutte å blogge eller fortsette. Det eneste jeg ikke har fått velge, er fotballag. Haha.
En ting jeg må skrive litt om: Noen foreldre har tenkt «hvor har familien til Emilie vært hele tiden?». Og jo, foreldrene mine – de har vært der HELE tiden. De har spurt meg om hvordan jeg har det, om jeg har tatt meg nær av noen kommentarer, de har vært i ryggen min ved hvert eneste skritt jeg har tatt. Og når jeg begynte å bli sliten, snakket de så utrolig masse med meg om hva jeg ønsket å gjøre. De kan jo heller ikke si til meg: «Nei, nå legger du ned det du har jobbet med i 2 år», det håper jeg alle skjønner. Det har også oppstått et sinnsykt rykte om faren min. Et rykte om at han er manager, har presset meg til å blogge for mye og tar alle pengene mine. Det er så feil som man kan ta det. Pappa har fått SÅ utrolig mye urettferdig dritt for noe som ikke er sant. Aftenposten, VG og SeHer har skrevet om han. VG skrev blant annet «ikke gjør som pappaen til Voe», noe som er vanvittig sårende, for pappa har vært verdens beste pappa under alt dette bloggkjøret. Han har hjulpet meg med avtaler, inntekter og regnskap, og det skulle bare mangle, ettersom jeg var 14 år da jeg startet å tjene penger. Han har ikke tatt en krone av mine penger. I tillegg er han IKKE min manager. David Eriksen er min manager. Pappa hjelper meg når med praktiske ting omkring bloggen når jeg trenger det. Dumme tullejournalister, altså. Ta jobben deres seriøst og gjør litt research.
Verdens beste!
Et intervju i KK om hvordan mamma har hatt det under bloggtiden. Hun har vært en fantastisk støtte.
Over til en annen ting, da! Jeg er en helt sinnsyk god blanding av begge foreldrene mine. Klarer ikke helt forklare på hvilke måter; men jeg er skikkelig lik begge to. Av pappa har jeg fått en sterk rettferdighetssans, Nereng-familiens lange rygg, retningssans (har i hvert fall ikke den fra mamma, hahaha), og hårfarge. Fra mamma har jeg fått tullingen, staheten, å alltid ha rett (haha), og rett og slett nøyaktig samme meninger om alt. Jeg er så fantastisk glad i mamma og pappa, det finnes ingen som er bedre enn dem.
Broren min er også en fantastisk person jeg ser veldig opp til. Vi har alltid vært gode venner og krangler aldri. Han er der alltid for meg, og gir meg så utrolig mye støtte og gode råd. Tusen takk for det!
Denne t-skjorten går han med av og til!!!!! Søteste<3
Også er det bare en person til jeg må nevne.. Jeg har aldri kjent mormoren min, hun gikk bort da jeg bare var 2 måneder gammel. Men det er så rart, for jeg føler en så sinnsyk sterk tilknytning til henne, jeg føler at jeg kjenner henne. Mamma har alltid fortalt at hun var verdens mest omsorgsfulle menneske, at hun følte en sterk tilknytning til meg når jeg ble født, og i tillegg, så ligner vi utrolig masse.
Bilder av momo da hun var 17 år:
Og her er et bilde av meg og mamma, sånn at dere muligens ser likhetene i slekten:
Jeg synes i hvert fall at vi ligner!
Skulle gjerne skrevet om onklene mine, tantene mine, bestemor og bestefedrene mine, for de er noen fantastiske personer de også, men da hadde dette innlegget blitt litt for langt!
Kort oppsummert, så er jeg supertakknemlig for den familien jeg har og den fantastiske kjærligheten, omsorgen og støtten de gir meg. Tusen takk♥
____________________________________________________ Til de av leserne mine som har mistet en i nær familie: Jeg kan ikke forestille meg hvordan det kan være. Hold ut, og vær sterk av minnene den personen har gitt deg♥ Jeg tenker på dere.
Hei! Jeg heter Emilie, men alle kaller meg for Voe og jeg skrev tidligere på voe.blogg.no. Jeg danser cheerdance og synger på fritiden, og her skriver jeg om hverdagen, diverse tanker og annet som interesserer meg. Hvis dere vil følge meg kan dere bare lese videre!
