Arkiv for: november, 2009

Julestemning in tha house

man, 30 nov - KL. 22:26

Nå er jeg i skikkelig topphumør! Enten så er det fordi facebook funker så tregt at jeg får latterkrampe, eller så er det rett og slett fordi jeg bare er glad nå. Fordi det snøøør. Elsker det! Får bare håpe at det varer til jul (som det aldri gjør) slik at jeg kan få lage en fantastisk Voe-snømann som jeg skal kalle Odd Ragnar Mohammed. Lol, så random.   

En annen grunn til å være glad er fordi det er julekalender i morgen! Ikke bare hjemme, men på bloggen også! For å informere dere så er det over 40000 forskjellige personer som har meldt seg på. Det blir utrolig morsomt å trekke vinnere, og dere vil få se gaven dere kan vinne tidlig på dagen, og vil vinneren bli kåret på kvelden. Så bare staaay tuned. 

Siden jeg ikke liker meg selv slik jeg ser ut akkurat nå, så blir det bilder av objekter. Så bare feeeel the julestemning: 

img3138
Mamma har laget adventsstake!

img3128
1. advent var jo i går!

Og til slutt et stoooort bilde av min elskede:
img3210
♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Åååååååh, nå kom «All I want for christmas is you» på radioen!! Verdens beste julesang! De som ikke blir forelsket når de hører på den sangen må ha et lite juleproblem altså.

Julestemning hos dere og?

-VOE

Det snør, det snør, tiddelibom

man, 30 nov - KL. 20:07

I dag morres våknet jeg og var så sliten og trøtt som jeg aldri hadde vært, at når jeg bad pappa om å kunne være borte fra skolen, begynte tårene å renne av alle ting. Senere fant jeg ut at jeg hadde 38,5 i feber, og laget meg hurtigbrownies som trøstemat. Men etter det gikk humøret opp! For vet dere hva jeg så da jeg kikket ut av vinduet da jeg våknet i 15-tiden? Snø! MASSE SNØ!!
 
Jeg kan nesten ikke vente til å kaste snøball på alle venninnene mine i morgen, jeg gleder meg helt forferdelig til skolen! Jeg kan virkelig kjenne at julestemningen kommer nå. Tok noen koselige stemningsbilder jeg vurderer å legge ut, men jeg tok også noen bilder av min søte koseklump som dere må se. Han er så nydelig!


Han er en levende snøball når han kommer inn, bare se på alle snøklumpene i pelsen til tulleklumpen

Nå skal jeg spise min herrrrrrlige brownies før jeg skal sove litt, haha. Snakkes!

Snør det hos dere og?


-VOE

Det siste: dagens juleballantrekk

søn, 29 nov - KL. 21:14

Nå kjenner jeg virkelig at camp refugee har tatt meg også, jeg klarer nesten ikke se lenger. Øynene er såvidt oppe nå, så sorry for skrivefeil hvis det kommer noen. Dessuten så liker ikke tastaturet mitt meg lenger, noe som gjør dette enda vanskeligere. Yeeyee, antrekk må uansett vises!

Kjolen jeg viser i dag er så utrolig nydelig, elsker alle kjolene fra Bik Bok for tiden. Spesielt denne lekkerbisken:
img2759

Paljettkjole fra Bik Bok «Sabina dress black», kr 599
Sko fra Dna, merke:Roots, kr 599
Kjede fra Gullfunn: Sterlinks, bursdagsgave
Øreringer i svart og strass fra Glitter, husker ikke pris
Blingarmbånd fra Bik Bok, husker ikke pris
Så at the ways end, hva har dere syntes om antrekkene?

-VOE

Ukens «noe» med Voe – Sminkebilder på video

søn, 29 nov - KL. 20:50

Hey!
Husker dere at jeg for en lang tid tilbake skrev om babydoll-sminke: «Fremgangsmåten skal jeg vise dere i løpet av uken» ? Vel, 20 dager er gått, og endelig husker jeg det! Men jeg fikk mer lyst til å lage en slags forklaringsvideo av det i stedet for å lage et lang innlegg med bilder. Here you go:

Hahah, høres ut som om jeg ikke klarer å si «s»!

Hvordan resultatet ble kan du se bedre HER.

Snakkes!

-VOE

Hei, jeg heter Qutuz Kababish

søn, 29 nov - KL. 17:52

Nå er jeg kommet hjem, tatt en dusj og er overraskende opplagt faktisk! Jeg er støl, sliten og rumpa mi er en pain in the ass, men ellers er humøret på topp. Det ble ikke så mye gåing som jeg hadde trodd, vi gikk faktisk bare 9 km. Men gud, det har vært en fantastisk opplevelse!

Vi ble en familie på 24 og vi kunne stelle oss sammen med de vi ville. Vi fikk vite regler og alt det, men noe av det morsomste var at vi fikk en ny identitet!

Jeg var sønn av Ahmad og Kadeel og het Qutuz Kababish. Familien vår hadde vært rike i Sudan, men resturantene vi eide ble bombet, og vi måtte flykte. Vi fikk et pass vi måtte ta godt vare på og pugge ALT som stod i det. Vi ble spurt om personnummer og navn hele tiden, og jeg fant ut en genial tenkemåte for å huske mitt; Qutuz Kababish = Qtips Kebab ish. Smart or what?


Alle bilder tatt av Marte N. Bakke

På «The embassy of Sudan» måtte vi snakke engelsk med alle og vente i evigheter. Vi måtte betale med sudanske penger for papirer vi måtte ha, men da vi ikke hadde mer penger, måtte vi ty til andre ting. Da måtte jeg lese opp favoritt-bønneropet til mannen for å få de viktige papirene. Haha, diktet gikk nesten slik:

Wumba – hiung ta mila – unish-nshagor- milosh
Lungshama – i hvorshaaka
Halaha – halahla
Wombo

Tror dere det var vanskelig å ikke le, eller?

Men det aller aller mest spennende med turen, var det å måtte gjemme seg for soldater. Hver gang vi hørte en bil måtte vi gå rolig, men fort, inn i skogen og legge oss ned med en gang. Vi ble livredde da! For tenk dere dette: Det er helt mørkt, du er kald og ligger i våt mose, og så hører du soldater som sier «come out, come out, we know were you aaaare. We will find you! Moa ha ha ha ha»


Her ble vi tatt av militære ved grensen til Jemen, og her måtte vi huske alt som stod på passet vårt. Hvis ikke måtte vi ta 20 push-ups, MED SEKK, imens de skriker oss hvor dumme vi er. Her ser dere et pass:

Dere ser ikke så mye, men jaja. Jeg husker fortsatt alt som stod på passet mitt:
Passport number: 74886
Name: Qutuz Kababish
Born: 16.05.96
Passport securitynumber: 1185
From: Khartoum
Passport expire: 25.05.2018
       
Og etter vi hadde lest opp alt som stod på passet, så måtte vi hoppe. Leeenge. Med sekk!

Ser det ikke så godt, men ja- vi hoppet som noen kaniner med adrenalin-kick.

Og håret til alle jentene skulle være tildekket, ellers så var man en «hooker». Hah, jeg kom jo også med tidenes kommentar til den ene vakten da!
Vakt: You're a boy?
Meg: Yes, sir!
Vakt: You had very long hair. YOU LOOK LIKE A HOOKER!
Meg: … Thank you, sir!

Altså, det er ikke akkurat et kompliment. Jaja, bedre å si takk, enn å si «joa, det samme til deg»!

Og jeg kan virkelig si at jeg har lært mye. Vi fikk en minimini-håndfull med ris etter å ha gått uten mat i 12-13 timer, og vet dere hva? Den kalde, våte, klissete risen er noe av det beste jeg noengang har smakt! Jeg lærte å sette pris på ting jeg ellers ville tatt som en selvfølge. Å få mat, var som å være i himmelen, og å få sove, var som en superfin julegave. Lærte at å samarbeide er utrolig viktig, og at det virkelig ikke hjelper å klage. Herlig opplevelse som jeg alltid vil huske!

-VOE

EDIT:
Til de som ikke har lest innlegget der jeg fortalte om hvor jeg skulle dra denne helgen:
Camp Refugee er i forbindelse med konfirmasjonen, og meningen var å forstå mer om hvordan det er å være flyktning.

Forresten: Tusen takk til alle dere som ga meg kjempegode tips om Campen før jeg dro, veldig lure ting å vite om, sikkert en av grunnene til at jeg hadde en såpass bra opplevelse av denne helgen. Hva skulle jeg gjort uten dere!