Arkiv for: september, 2014

Dagens store craving: knekkebrød

tir, 30 sep - KL. 17:15

Jeg synes knekkebrød er utrolig godt, men det er ingen av de man kjøper som smaker like godt som de hjemmelagde. Mamma har en kjempegod oppskrift, men jeg kjente at jeg ikke orket å måle opp og styre med slikt på morgenkvisten i dag. Da fant jeg en sånn «1,2,3, knekkebrød» i skapet! Man tilsetter bare vann og litt rapsolje, så har man et brett sunne, deilige knekkebrød♥

IMG_9194 Knekkebrød,-pepsi-max,-30.09Det som tok aller mest tid var å legge det jevnt utover stekeplaten. Jeg vil lage dem så tynne som mulig uten hull, og det er en liten challenge! Jeg synes gresskarfrø er utrolig deilig, så jeg blandet inn en neve i røren og la noen ekstra på toppen, sammen med solsikkefrø og linfrø. Det lukter så fantastisk når de er ferdige!

Jeg valgte å ha litt forksjellige størrelser på mine, det er jo litt av sjarmen med hjemmelagde ting, hehe. Det ble en skikkelig deilig frokost på meg!

IMG_9222 IMG_9222nr2Et med cottage cheese og appelsinmarmelade, et med makrell i tomat og et med kokt egg. Yumyumyum!!♥

IMG_9276 IMG_9280
Pleier du å lage hjemmelagde knekkebrød, eller foretrekker du noen du kjøper i butikken? 🙂

BACK TO BASICS

man, 29 sep - KL. 11:26

Nå er det tilbake til virkeligheten. Det er så rart hvor mye jeg savner villmarkslivet! Nå må jeg liksom finne ut hva jeg skal ha på meg hver dag, sminke meg, tenke på å spise sunt og bli møtt med ting jeg glemte mens jeg var på tur. Uberørt natur og frisk luft gjør noe med en, man føler seg så fri. Jeg kjenner at det ikke kommer til å gå særlig lang tid før jeg tar på meg sekken og rømmer til villmarken igjen!

Jeg har hatt det så bra på tur, at kjæresten min og Divo var vel det eneste jeg savnet mens jeg var borte, hehe. Men til tross for at jeg har hatt tidenes måned,  så må jeg si at det er utrolig koselig å ha en skikkelig kjærestekveld igjen♥ Jeg har overnattet hos han i Oslo i natt og nå er jeg på vei til VG-huset for å være med på en live VG-TV greie! Det starter kl 12, hadde vært gøy om dere ville se på 🙂 Det er ingen stor ting, men jeg kjenner at jeg trenger å ha noe å gjøre nå. Hverdagen ble plutselig veldig tam og livløs når jeg ikke lenger hadde noe 71 grader nord å jobbe frem mot!

IMG_7951.JPG

Jeg har vært borte fra moteverdenen en måned. Leopard er fremdeles innafor, det? 🙂
IMG_7949-0.JPGIMG_7953.JPGIMG_7955-0.JPG

Ellers er både kamera og minnekort ødelagt, så jeg må bruke mobilbilder en dag eller to. Jeg får nok fikset opp i det ganske raskt!

Nå må jeg lete meg fram til VG-huset, vi snakkes senere 😀

Man lærer mye av å gå på trynet

søn, 28 sep - KL. 14:28

Nå er dette eventyret offisielt over og jeg klarer nesten ikke ta innover meg hvor fantastisk det faktisk har vært. Dette er et av de beste minnene jeg har fått i mitt liv og jeg er evig takknemlig for alt jeg har vært med på!! Og mens jeg tenker tilbake på reisen kommer jeg på alt jeg har lært underveis.

For jeg visste jo at jeg kom til å lære masse nytt da jeg sa ja til å være med på 71 grader nord. Jeg hadde jo knapt gått fjellturer eller sovet i telt før jeg dro på tur, så det var mye som var nytt for meg på etappene! På 71 grader nord har jeg drevet med aktiviteter jeg aldri før har vært borti, lært meg teknikker på ting jeg tidligere har vært helt klønete på, jeg har vært åpen for å teste ut alt mulig og tatt det aller meste på strak arm. Jeg har ikke rukket å bli ekspert på noen områder, men jeg tror jeg padler litt raskere enn de fleste venninnene mine i hvert fall, haha! Men en ting jeg ikke var forberedt på, var hvor mye jeg kom til å lære om meg selv i denne prosessen. For i mellom alle mine klønete padletak og de brutale faceplantsa mine, har jeg oppdaget endel nye sider ved meg selv!

– Jeg fikk oppleve en side av meg som jeg aldri før har vært borti: nemlig meg selv under en mental breakdown. Jeg har vært lei meg før, men dette var noe helt annet: jeg klarte ikke puste, bevege meg eller tenke klart. Jeg følte meg svak, liten og jævlig og begynte å hyperventilere, det virker helt fjernt når jeg tenker tilbake på det. Det var helt grusomt, men jeg er samtidig ganske glad for å ha vært gjennom det. Jeg tror en slik opplevelse utvikler en videre, og til tross for at det er en vond erfaring, er det absolutt ikke noe jeg angrer på. Dere får se det på TV til våren da, haha.

– Jeg har lært at jeg liker å være ute. Vi deltakerne var jo ute i naturen absolutt hele tiden, så når vi først fikk være inne, føltes det plutselig unaturlig, haha. Jeg ble bare så sykt varm og klarte ikke tenke på noe annet enn hvor mye jeg gledet meg for å få litt frisk luft igjen!

– Jeg har ikke noe problem med krypdyr. Æhææ, hør på huuu, a!! Jeg har gått så mye i skog og mark nå at jeg faktisk har fått en ny opplevelse av krypdyrene. Det er jo vi som invaderer deres hjem, så hvorfor være redd for dem? Jeg har sovet i jord og steiner under åpen himmel og sov fantastisk godt. Derfor tror jeg nok at jeg har blitt litt kurert for den frykten jeg hadde før jeg dro!

– Jeg har virkelig lært betydningen av «ut på tur, aldri sur». Det siste man trenger på tur er noen som klager, for klaging er så ufattelig unødvendig og skaper bare dårlig stemning. Det er ikke vits å klage over regnværet, det vil fremdeles fortsette å regne. Det er ikke vits å klage over at man er sliten, for alle rundt deg går den samme turen. Det er rett og slett ikke noe poeng å være sur på tur, for man må uansett komme seg fra A til B! Jeg har vært med verdens mest positive mennesker på denne turen her, og jeg vet faktisk ikke hvordan jeg hadde klart meg uten dem. De har fått meg til å se lyst på ting når jeg har vært på nippet til å gi opp!

– Jeg har fått oppleve hvordan konkurranseinstinktet mitt funker! Jeg har jo alltid visst at jeg er en dårlig taper og at jeg elsker å vinne, men under 71 grader nord har jeg virkelig kjent på hva det gjør med meg. Noen ganger gjør det meg så nervøs at jeg ikke klarer å tenke klart, men under noen omstendigheter var det faktisk bare konkurranseinstinket mitt som gav meg krefter, og det funket vanvittig bra!! Det var flere ganger jeg ikke merket at jeg bar over 20 kg på ryggen, bare fordi jeg visste at vi nærmet oss mål. Tanken på å vinne ga meg rett og slett superkrefter til tider, haha!

– Jeg har fått oppleve hva en skikkelig tur er. Beseggen er pinglete i forhold til alt det vi har drevet med, haha! Alle mine tidligere treningsrunder blir ufattelig små sammenlignet med alle de timene vi har gått på fjellet, og jeg er glad for at jeg har fått den erfaringen. Man trenger ikke alltid nøye seg med en liten tur, for kroppen tåler så mye mer enn man tror!

– Jeg har skjønt hvor mye kroppen faktisk tåler. Det er noen ganger vi på laget sa til hverandre: «nei, det kan vi ikke gjøre, det går ikke», og vi har måttet motbevise oss selv med å si: «jo, det skal vi, og det kommer til å gå». Dere kommer til å være vitne til en av 71 grader nords mest sinnsyke etapper til våren der alle deltakerne måtte jobbe dødshardt med psyken for å komme seg videre. Kroppen var så sliten at hvis man mistet viljestyrken, hadde man ingenting igjen. Men så lenge man har trua på at man klarer det, vil kroppen jobbe videre. Den stopper ikke før du selv sier stopp!

– Jeg har lært hvor undervurdert Norge er som reisemål for oss nordmenn. Det er helt utrolig hvor mye flott man finner rundt om i dette landet vårt!! Vi er så opptatte av å komme oss vekk, når vi faktisk ikke trenger å reise mer enn noen timer i bil for å komme oss til de mest fantastiske steder. Jeg har lyst til å se enda mer av Norge!!P9210767 P9120484nr3 P9180677 P9060209 AAA_2390nr2

Til slutt har jeg lært hvor viktig det er å sette pris på gode ting, og det har kommet naturlig på denne turen. Sette pris på de gangene man spiser god mat, sette pris på gode stunder og sette pris på gode mennesker. Det er så rart, jeg har blitt kjørt så fysisk hardt denne måneden, likevel er det bare de gode minnene som sitter igjen. For en sjuk opplevelse dette har vært!

HOW TO MAKE DELICIOUS VILTGRYTE

tor, 25 sep - KL. 12:25

DSC01603Step 1 – Fyr opp en Primus like a pro

OLYMPUS DIGITAL CAMERAStep 2 – Hell oppi vann i en kjele

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Step 3 – vannet koker!
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Step 4 – Hell det oppi en Real Turmat…
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Rør om, vent 5 minutter… Og nyt ♥
P9180674

Slik har middagen min vært hver dag i hele september. Vi kan plukke med oss alt vi vil av Real Turmat, men jeg har funnet ut at frokostblandingen og viltgryta er mine to favoritter! Jeg synes at alt smaker godt på tur, så jeg har ikke noe problem med at middagen blir litt ensformig om dagen. Det viktigste for meg at å ikke føle at jeg går tom for energi på tur, og da kommer Freia-sponsingen godt med. Jeg spiser såååå myyye sjokolade her, det er helt vilt, hahaha! Jeg tror jeg spiser minst 5 barer om dagen. Her har vi alltid en Toppris eller Japp i jakkelomma, og det funker veldig bra når man trenger å få opp blodsukkeret. Gjett om Emilie koser seg på tur, a!!

DSC01651nr2
Hvis man først har mulighet til å hamstre gratis sjokolade, da hamstrer man gratis sjokolade. En enkel prinsippsak. Kostholdet kan jeg bry meg om når jeg kommer hjem!

Å bli pang-kjent

tir, 23 sep - KL. 14:20

Vi deltakerne ble veldig godt kjent på veldig kort tid. Smell 10 ulike mennesker sammen og send dem på tur i villmarka og sjekk hvor mye moro det blir, liksom! Jeg har aldri blitt kjent med folk på denne måten før, men jeg har faktisk sjeldent vært borti et bedre samhold. Når man blir pang-kjent nytter det ikke å gjøre seg til, man må rett og slett bare være seg selv fra første stund og ta folk slik de er. Det har vært en fin opplevelse, det!

Det var en ganske nervøs Emilie som skulle møte alle de andre deltakerne på Skøyen Statoil før avreise til Lindesnes. Jeg var aller mest redd for å bli oppfattet som ung og dum og for å ikke passe inn i gruppen. Nesten ingen visste hvem som skulle på tur, og til tross for at vi alle er «kjendiser», så var det svært lite vi visste om hverandre, haha! Det var tydeligvis et par karer som måtte Google «rosablogger Emilie» på vei ned til Lindesnes for å finne ut hvem hun blonde i baksetet var. Og jeg har jo ikke snøring på sportsfolk, så på den måten stilte vi på lik linje! Og vi merket lett at til tross for at vi har veldig ulik bakgrunn og har et aldersspenn fra 18 til 55 år, går vi utrolig bra sammen. Det er så deilig å kunne være heeelt meg sjæl på tur og føle meg respektert og godtatt av alle rundt meg! Jeg kan komme med de verste Emilie-gullkornene, alt blir tatt med humor og god stemning. Det er litt rart å vite at mennesker jeg har kjent i mindre enn 4 uker kjenner meg bedre enn mange folk jeg har kjent i flere år. Sammen har vi havnet i uvanlige situasjoner og scenarioer, vandret med hverandre i timesvis, hatt mange bra samtaler uten filter og rett og slett blitt kjent med hverandre på en helt unik måte. Bli-pang-kjent-metoden er altfor undervurdert!

Jeg føler meg oppriktig beæret for å ha tilbrunget september måned sammen med så fine folk. Jeg ble tatt imot med åpne armer og har knyttet bånd med mennesker jeg aldri ellers ville ha møtt. Jeg visste at jeg kom til å drive med aktiviteter jeg aldri har vært borti før, men at jeg kom til å trives godt i gruppen, det hadde jeg aldri trodd!P9160600Flotte damer♥
 

OLYMPUS DIGITAL CAMERAHahaha, sorry Andreas. Prøvde meg på panorama-bilde i baksetet, funka dåårlig!
 
P9090315nr2OLYMPUS DIGITAL CAMERA To stk bollekinn og en Romøren.


IMG_3161Ååååååh, for en gjeng!!! 

 
Nå er det under en uke til jeg kan begynne å blogge vanlig igjen, og frem til da vil det fremdeles komme endel forhåndslagde innlegg. Jeg vil jo ikke avsløre noe av konkurransen, veit dere! Jeg har fremdeles masse å fortelle om, men mye av det må jeg vente til med å si til det kommer på TV. Jeg kan i hvert fall si at det blir en helt syyyyyk sesong, og dere vil nok bli litt småoverrasket over rosabloggern deres 😀
 

Welcome to ma crib

fre, 19 sep - KL. 22:02

Må si vi bor staselig på tur. Her er criben:
P9080225nr3Som Geir Schau sang her om dagen: Åååå-åååååh, laavo-livet. 

Jeg sover faktisk overraskende godt i denne lavo-en. Jeg har sovet mange timer hver natt siden jeg kom hit, jeg! Vet ikke om det er 10-timersturene eller soveposen, men jeg slokner med én gang når kvelden kommer. Også ere opp klokka 06! Må si jeg blir imponert over mitt eget sovehjerte. Jeg har nesten alltid slitt med å sovne om kvelden, mens her sover jeg over hver regnskur og alt som er.

Jeg har laget en liten tutorial med hvordan man mekker sammen denne criben:

1 – Legg gulvet
P9080225

2 – Vask vekk eventuell sauebæsj
Ep-3-71-gr-nord
3 – Pole dancing
P9080238
4 – Fest påler 
P9080225nr2

5 – Finito!P9180669

Til tross for at man står opp umenneskelig tidlig, har vi det såå koselig hver morgen. Polarbrød eller frokostblanding, uansett blir det fint. Det er så mye bra stemning her, så mange herlige folk, så mange sjuke opplevelser. Herlig!