Travel?

man, 9 jan - KL. 14:27

Hvorfor er det så viktig å finne sin rette hylle –
helst så fort som mulig?
Hva i all verden skal vi sitte der for –
og dingle med bena resten av livet?

Tor Åge Bringsværd

Jeg tenker så ufattelig mye over de valgene jeg tar. Nå studerer jeg ernæring, og blir kjempestressa av tanken på å finne jobb. Hva slags stillinger finnes det vel egentlig for en med bachelor i ernæring? Må jeg ta master? Vil jeg kanskje studere noe annet? Har jeg tid til det?

JA. Det har jeg.

Så godt som alle jeg kjenner kvier seg over tanken på studier og jobb. Meg selv inkludert. Tid koster penger. Vi føler vi burde ha funnet riktig retning for lenge siden. Aller helst burde vi alle hatt et kart som fortalte hvilken sti å følge, som viste oss klart og tydelig hvor vi ville ende opp. Men sånn er ikke livet – og godt er det!

Man sier at livet er for kort til å gjøre ting du ikke har lyst til – men egentlig er vel livet for langt til gjøre ting du ikke har lyst til. Du skal trives lenge! Her sitter jeg, 21 år gammel, og bekymrer meg allerede for om jeg har tatt riktige valg. Pensjonsalder er ved 67 år. Jeg har altså hele 46 år igjen å jobbe – og jeg tror jeg må finne drømmejobben NÅ. Jeg skal jobbe over dobbelt så lang tid som jeg hittil har levd på jorden. Da er det faktisk helt innafor å bruke litt tid på å finne ut hva man vil jobbe med. Jeg kan rekke å ta 3 bachelorgrader før jeg er 30 – og da har jeg fremdeles 37 år igjen av arbeidslivet. Studier er uansett aldri bortkastet – det er år av livet ditt hvor du kan leke, prøve deg frem, tilegne deg kunnskap, og igjen ta nye valg som kanskje leder deg i riktig retning. Denne «riktige retningen» er jo ikke nødvendigvis riktig gjennom hele livet, heller. Derfor tror jeg at noe av det lureste man kan gjøre, er å studere noe man synes er gøy. Lese bøker man synes er interessante. Omringe seg med likesinnede. Så vil jobben komme når tiden er inne.

Hvis jeg skal se helt enkelt på det, og finne én eneste ting jeg har lyst til her i livet;

Jeg har lyst til å blomstre.

Jeg vil vise meg i de vakreste farger, føle at jeg får brukt mine beste egenskaper og ferdigheter, og at kun solen setter grenser for hvor langt jeg kan vokse og strekke meg. Og at selv etter at jeg har plantet nye frø til denne verdenen, vil fortsette å gro og spire. For det er fremdeles veldig lenge til jeg visner og blir til jord 🙂

… Nå trenger jeg bare litt varme! 🙂

  • Nora

    Fint skrevet!

    Litt idyllisk og optimistisk, men likevel vakkert.

    Blomstring burde vært alles mål, alle burde få blomstre.

    Dessverre er det ikke slik for mange. De fleste overlever bare. Men du, med din bakgrunn, har nok det du trenger for å ha det godt i livet, både økonomisk, relasjonelt, og muligheter. Gjør det du synes er best! 🙂

  • Ingunn

    Dette var et fint innlegg, Emilie. Jeg er snart 28 år, og holder nå på med mitt første år på barnevernstudiet. Endelig føler jeg at jeg har funnet det rette å holde på med, og det har tatt lang tid! Jeg har flere ufullstendige studier bak meg, og de fleste vennene mine er ferdige og ute i jobb. Jeg har kjent så innmari på det stresset og følt at jeg har dårlig tid. Men jeg har jo ikke det. Når jeg er 30 har jeg en bachelor, og har mange år i arbeidslivet foran meg. Takk for at du skrev dette innlegget, jeg føler det hjalp meg å trekke pusten og slappe av litt 🙂

  • miriam

    Åh! Trengte dette innlegget idag! Føler jeg henger etter alle de andre vennene mine som har siste semester i vår før de skal ut i jobb og har en bachelor! Jeg begynte samtidig, men droppa ut etter et semester, da ingeniør ikke var noe for meg. Deretter måtte jeg bruke et år på å ta opp fag for å komme inn på jus, men det ble bare et årsstudium. Neste år er det mest sannsynlig garden, da jeg angrer sånn på at jeg ikke gikk inn med mitt kull. Så selv om jeg må gå inn med 98erene, tror jeg jeg kommer til å trives stort! Så får jeg heller begynne på master i jus når jeg er 23 🙂

  • Mari

    Innlegget ditt er fint, og jeg kjenner meg absolutt igjen. Noen er tidlig ute og veit akkurat hva de vil – supert for de. Andre trenger litt mer tid til å finne det ut, og andre igjen kommer mest sannsynlig, mer eller mindre tilfeldig, til å ende opp med noe som også er greit.
    Jeg så en litt spennende Ted Talk her om dagen, som jeg gjerne vil dele med deg. Det beroliget meg en del, kanskje det gjør det for deg, og dine følgere også. Håper du (og dere andre her inne) setter av tida til å se den 🙂 http://www.ted.com/talks/meg_jay_why_30_is_not_the_new_20

  • CB

    Heisann, Emilie! 🙂

    Jeg har fulgt bloggen din siden starten, og syns dette innlegget var kjempebra! Du har et utrolig bra poeng, og jeg sitter her over to år uti et studie som jeg egentlig ikke passer til, ikke interesserer meg for og ikke gjør det bra i. Jeg hadde det alt for travelt etter videregående og valgte studie av alle de feile grunnene. Nå ser det ut som at det kommer til å ordne seg, at jeg kommer inn på et mer passende studie der de siste årene ikke er forgjeves, men likevel er jeg hundre prosent sikker på at jeg tok et feil valg. Jeg trives urolig godt i studiemiljøet, men ikke med fagene. Jeg vurderer også å bare begynne helt på nytt igjen, og har vurdert det mange ganger, men finner ikke noe jeg brenner nok for til å finne motivasjon til å holde ut fem til seks år med studier til. Det er ikke slik det skal være. Det skjer når man velger et studie man egentlig vet at man ikke passer til, men velger fordi man føler man burde.

    Du er veldig heldig som studerer noe du genuint interesserer deg for, og det er grunn nok til å våkne opp med et stort smil om munnen hver dag. Fokuser heller på å tilegne deg mest mulig kunnskap og bare nyte at du har funnet noe interessant i jungelen av studier, så kommer den rette jobben helt sikkert tidsnok til deg. Skulle den ikke finnes, så skaper du bare en ny en, slik som du har gjort tidligere med bloggen! 😉

    Lykke til, kos deg med studiet ditt!

  • Suzanne

    F O R . E T . F I N T . I N N L E G G !
    Dette er så helt rett, og så riktig!😃😃🙌🏼👌🏼⭐️ Veldig deilig lesning!

  • Kjersti

    Dette var et fint innlegg, og jeg synes du har et godt poeng. Men jeg tenker likevel at med mindre man har funnet et «diffust» fag, som man virkelig brenner for å lære mer om, så er det ikke så dumt å tenke jobbmuligheter i tillegg til interesse. For min del kommer jeg til å ha et stort studielån som skal betales tilbake når den tid kommer, og jeg liker tryggheten og forutsigbarheten det gir å få en tittel etter endt utdanning.

    Men du, med din bakgrunn, kommer nok til å klare deg uansett 🙂 Jeg synes det er flott at du har funnet noe du liker å studere, det kommer til å ordne seg! 🙂

  • Christian

    Livet er kort. Hva med å pensjonere seg når man er 30 eller 40? Tenk så mye mer tid du kan tilbringe med de barna du har planlagt. Skal jeg lære deg?

  • Camilla

    Takk for bra innlegg:)

  • Flott skrevet! Er heilt einig i alt dette, mykje stress rundt å finne ‘riktig’ jobb!

    — Lisa // FjordsAndBeaches.com

  • Kamilla

    Fint innlegg!
    Jeg fullførte en bachelor i ernæring sommeren 2016 og hadde innsett i løpet av studiet at jeg «må» ta en master.
    Det er ikke en haug av jobber å søke på, men det finnes noen muligheter 🙂
    Om du ønsker å jobbe i klinikk, finnes det en del jobber. Selv jobber jeg på en frisklivssentral (gratis lavterskeltilbud) ved siden av masteren. Der har jeg kostholdskurs for både godt voksne og unge, treningstimer (jeg er også PT), skriver artikler, er med på kulturkvelder for innvandrerkvinner, i tilegg til planeleggingsmøter osv.
    I mine øyne en variert og spennende jobb 🙂

  • Johanne

    Bra innlegg! Jeg føler også at mange stresser for mye, og at det er om å gjøre å komme først «i mål» med fullført studie, jobb, hus, og familie. Selvsagt varierer det hva folk ønsker, men det virker som dette er normen. Selv lar jeg meg ikke påvirke så mye av det, vil heller fokusere på å gjøre det beste ut av mulighetene jeg har! For meg betyr det å reise, så til sommeren planlegger jeg en 2 mnd backpacking-tur, og etter et år med jobbing vil jeg flytte til Australia for en periode. Når det gjelder studier var flere i min klasse rundt 25 år da de begynte, og jeg tror faktisk det er sunt med et friår etter vgs. Livet handler ikke om å komme fortest mulig i fast jobb, eller om å velge så fort som mulig, men å velge noe man trives å jobbe med 🙂

  • selono

    Jeg kommenterer sjeldent, men dette innlegget løftet meg opp. Er 23 år og skal dette halvåret fullføre min bachelor. Natten før første forelesning dette året lå jeg våken og tenkte på om dette var riktig retning for meg og om jeg klarer jobben. Det er vanskelig å få jobb uten erfaring, det er vanskelig å få erfaring uten jobb. Derfor krever det at man har et bredt nettverk og personlig egnethet. Det er vanskelig å overbevise arbeidsgivere om at du kan klare en jobb, når du ikke har noe erfaring og er usikker av natur.