Kategori: Personlig

96, 95, 94, 93, 92… Whatever?

søn, 29 jan - KL. 20:44

Jeg er så lei aldersinndelingen at jeg ikke får sagt det nok. Jeg klarer ikke tolerere det lenger.

Før var årstallet du ble født et tall du satt på passet ditt og som bestemte hvilken klasse du ble satt i på skolen. Nå sier årstallet noe om HVEM du er og HVORDAN du er. Folk er så trangsynte at de sorterer ut mennesker de ikke kan omgås, kun fordi de er født i et annet årstall. «94-erne» kan ikke henge med «95-erne», for halloo, det er tross alt noen måneders forskjell mellom dem. Og 93-erne med 95-erne??!? Herregud, der er det jo 2 års forskjell!!!

Denne trangsynte tankegangen vil ikke jeg være med på. Jeg velger hvem jeg vil være med etter personlighet og verdier. Noen av mine beste venninner er et år yngre enn meg, men det har aldri plaget meg, ettersom det er umulig å merke aldersforskjellen.

Jeg vet at alder ofte kan ha sammenheng med mentalitet, oppførsel og hvilket syn man har på forskjellige ting. Men poenget mitt er at det ofte også ikke er slik. Man blir mer moden med alderen, og noen modnes før andre. Alle er forskjellige. Det er derfor jeg synes det er komplett idiotisk at noen setter en merkelapp på meg som sier at jeg er «95-er» og dermed mindre moden enn andre.

Tror dere foreldrene sa slikt til hverandre?: «Hallo, vi kan ikke dra på fest med 71-ere, 70-ere er sååå mye kulere!». Nei, det tror jeg ikke de sa, for det høres idiotisk ut. Det høres like idiotisk ut som når man sorterer folk etter «95-ere» og «94-ere».


På begge disse bildene er det en god blanding av forskjellige aldre. Synes det? Nei. Merkes det? Nei. Hva er vel problemet da?

Om du er en av de som har et inntrykk av hvordan andre er eller har fordommer knyttet til alder, gi slipp på de fordommene og bli kjent med dem før du dømmer dem. Vær åpen for folk. Det er tross alt sånn man får venner.

ImRealBitchez

ons, 28 des - KL. 21:13

Dere har kanskje sett at jeg i det siste har lagt på en tekst på bilder der det står «voeblogg.no»? Det er rett og slett fordi folk er sleipe og tar bildene mine og legger dem ut på snuskete sider. Jeg får stadig vekk mail fra folk som har snakket med «meg» på et eller annet nettsted, så har jeg enten svart dem frekt, skrevet veldig dårlig nosk eller svart på svensk. For det første – jeg skriver aldri stygt til noen, og for det andre – jeg kan virkelig ikke skrive svensk.

I tillegg oser det av falske profiler av meg, og det er dessverre veldig lite jeg kan gjøre med dette. Mye av det er bare harmløse, triste greier, men likevel setter jeg veldig pris på at noen av dere rapporterer når dere kommer over falske profiler!♥ Og bare for å si det tydelig:

Jeg har ikke profil på noen andre steder enn  Twitter og Facebook!

Eller, jeg laget nylig en Instagramprofil (EmilieMNereng), men mest for  holde øye med den falske profilen som ligger der med hele 26000 followers. Den lagrer bilder fra bloggen min og poster dem på nytt. At personen orker.


Hahahaha»I’m a singer, a cheerleader, and a LOVER♥». Lover?!

Fake formspring finnes det også. Kanskje ikke så vanskelig å forstå, ettersom personen svarte dette på et av spørsmålene:


Hahahahah!! 80D hos meg! Joda, takk.

Trenger vel egentlig ikke si så mye om denne heller:
«Im real bitchez»

På Facebook har jeg bare én personlig profil, og den vil jeg fortsatt at skal være personlig. Altså godtar jeg bare folk jeg omgås eller kjenner 🙂 Her er et utvalg av noen falske profiler av meg:

http://www.facebook.com/emnereng#!/profile.php?id=100002561186414&sk=wall
http://lookbook.nu/user/754285-Voe-H

http://dailybooth.com/emshadoll

http://www.facebook.com/profile.php?id=100003029025975

https://www.facebook.com/profile.php?id=100002284561946

http://www.facebook.com/profile.php?id=100000743051061

http://www.facebook.com/profile.php?id=100003292144537

http://www.facebook.com/ieva.jenkausakite

http://www.facebook.com/profile.php?id=100002498716179
http://www.facebook.com/profile.php?id=100002459486927

http://www.facebook.com/profile.php?id=100002679928138

http://www.facebook.com/profile.php?id=100001214388636

http://www.facebook.com/profile.php?id=100002063654185

http://www.facebook.com/profile.php?id=100001700254174

Just to write it in English as well: I do not have a profile at any other pages than Facebook and Twitter. (I am EmilieMNereng on Instagram, but I don’t use it)

På Twitter heter jeg Emilievoe, på den lille instagramprofilen heter jeg EmilieMNereng og på Facebook heter jeg Emilie Marie Nereng!

Jeg har aldri forstått meg på folk som lager falske profiler. Man gjemmer seg bak en annen persons ansikt og skaffer seg venner ved å late som om man er en annen. Hvor trist er vel ikke det? I tillegg føles det ille for de personene man lurer. Det er både idiotisk OG ulovlig.

Har dere opplevd å finne en falsk profil av dere noen gang?

Når jenter hater jenter

man, 12 sep - KL. 23:54

Jeg synes jenter virkelig kan være skumle. Det er fordi vi ofte er så slemme mot hverandre! Mange jenter har et behov for masse oppmerksomhet, noen har et behov for drama, men en ting alle jenter har felles, er at ingen av oss liker å vise svakheter. Derfor er det så lett for oss å skjule dette ved å fremstå sterkere og mer selvsikre enn vi er, og dette ofte på feil måter; å rakke ned på andre.

Og noe av det verste jeg vet er når jenter hater jenter uten å ha grunn til det.

Det finnes uendelige tilfeller av akkurat dette. Et typisk eksempel er at kjæresten din har kysset en annen jente på fest. Noen jenter ville med det første tenkt: ”Å HERREGUD, FOR EN STYGG OG LØS JENTE ASS”, mens jeg ville heller tenkt: ”å herregud, for en slem gutt jeg er kjæreste med”

Hvorfor hates jenta og ikke gutten i slike tilfeller? Hadde det vært venninnen din, hadde det vært noe annet, men om det er en intetanende jente som trodde hun kysset en singel gutt, blir det bare for dumt å legge hat på jenta.

Men det var bare ett eksempel. Mange hater for eksempel ekskjæresten til gutten, alle venninnene hans, den nye kjæresten hans, eller en tilfeldig jente som liker bildet hans på facebook.


Sjalusi er en festlig ting!

Det verste med jente-hat er at det aldri går bort og at de kun i sjeldne tilfeller konfronterer deg med det. De går heller rundt og irriterer seg over deg og sier til venninnene sine hvor ”fæl og grusom” du er. Å reagere på den måten er etter min mening noe av det mest umodne, irriterende og barnslige man kan gjøre.

Er det noe du misliker en jente for, konfronter henne med det. Å gå rundt og snakke dritt om henne skaper bare enda mer hat og frustrasjon og det kommer rett og slett ingenting godt ut av det.

 

Det var noen tanker jeg hadde denne mandagsnatten! Nå må jeg sove, god natt søte dere!

 

Jeg har så altfor høye krav til meg selv

ons, 24 nov - KL. 00:24

Jeg har så altfor høye krav til meg selv. Jeg har alltid vært sånn, skal prøve å gjøre alt mulig på en gang, og gjøre det perfekt. Jeg prøver å være best i alt, men jeg må snart lære meg at det ikke går an.

Jeg har så lyst til å klare alt. Være best på skolen, få 6er på alle prøver, alltid se bra ut, være en perfekt blogger som lager masse superspennende innlegg hver dag, trene masse, være en fantastisk venninne; være alt på en gang. Men det går ikke, og gjør meg så lei meg. Jeg vil så gjerne slutte å ha høye krav til meg selv, men det fortsetter bare å legge seg over meg som en forferdelig tung sekk, og den sekken orker jeg ikke bære lenger. Så hvis jeg blogger lite om dagen, der har dere grunnen. Og selvom jeg så ABSOLUTT ikke er strukturert, vurderer jeg sterkt å skaffe meg en slags avtalebok hvor jeg kan presse alt inn i dagene mine (sånn at det passer meg), slik at jeg slipper å føle dette stresset. For dette stresset er jeg så dritt lei nå.

Jeg fremstår egentlig som en utrolig avslappet og alltid glad person, men jeg har også dager hvor jeg så absolutt ikke har lyst til å gå ut. Jeg er blitt veldig god på å overse drittkommentarer, men jeg kjenner at det tærer på meg. Jeg hater å få stygge facebookbrev. Jeg hater å se stygge mail. Jeg er dritt lei av å høre folk ironisk skrike «ææ voeee» og le av meg. Og jeg hater at jeg har så altfor høye krav til meg selv!!

Hadde det ikke vært for de superhyggelige mailene og kommentarene dere sender meg, hadde jeg ikke orket å blogge mer. Dere er den største drivkraften av alle, dere lyser opp dagen min! Fortsett å gi hverandre komplimenter, alle blir glade av å høre hyggelige ting. Gjør ting dere synes er morsomt å gjøre, og ikke la dårlige karakterer gjøre dere lei dere. Noen lærere lager bare stygge, usaklige prøver uansett 🙂 Så skal jeg seriøst dra på Nille i morgen og kjøpe meg en liten avtalebok. Håper den er rosa♥ random

Har dere høye krav til dere selv?

 

 

Dare to be different

tir, 19 okt - KL. 21:51

Etter konserten sitter jeg og hører på Lady Gaga enda mer enn før. Spesielt hører jeg på én sang som rørte meg veldig; Speechless. Der kom den følsome-Gaga til syne, og hun sa noen så fine ord som faktisk fikk meg til å gråte. Gjennom hele konserten viste hun en slags omsorg for fansen! Hun dama der er fantastisk.

Hun klarte å få meg til å gråte, le, skrike, synge, smile og fylle meg med inspirasjon. Og det tror jeg hun klarte hos veldig mange andre også. Her er noen av de fineste sitatene hennes:

«You gay-guys, be proud»

«I got bullied at high school. If you ever have been bullied or are being bullied, just know that you some day will stand on a stage as a shining star»

«I didn’t fit in to high school, and i couldn’t really find myself. But you guys give me the strength to be myself. And if you don’t feel like you fit in, or feel different, I want that you from now, in this concert, and ever after dare to be yourself. Dress how you want, be how you want, be a free bitch, baby»

Og noe av det hun sa under Speechless, var: «And this song I wrote to all the assholes who have broken my heart, left me because I wasn’t good enough. And if you ever have been brokenhearted, this song is for you». Rart alle grein eller?

En annen fin ting hun gjorde, var at hun i ganske i starten av konserten lyste utover publikum med en lommelykt-stav, og gav komplimenter på komplimenter til de hun så. Spesielt til de som skilte seg litt ekstra ut. Hun gav meg virkelig inspirasjon til å drite i andre, gå kledd hvordan jeg vil og ikke bry meg om hva alle andre tenker!

Og hvis det er noen av dere der ute som ikke tør å være helt dere selv, eller bryr dere veldig om hva andre tenker; dare to be different. Jeg beundrer dere som tør å være annerledes, det synes jeg viser en styrke få andre har. Hva hvis alle i verden hadde sett like ut? Tenk så kjedelig det hadde vært!


Elle R på Lookbook.nu


Paniekscelencja på lookbook.nu

Og nå sier ikke jeg at skiller meg veldig ut fra mengden, men det har jeg egentlig lyst til å gjøre.. Jeg tør bare ikke. Jeg hater det selv, men jeg må være ærlig å si at jeg ofte tenker «hva tror vel de hvis jeg går i dette?». Det skal jeg pøve å få slutt på, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme. Dare to be different.

 

Tanker, følelser, surr

tor, 30 sep - KL. 00:24

Overgangen fra barn til ungdom er ganske rar. Før var det et skrubbsår på kneet som gjorde at du gråt. Nå er det plutselig virkelige problemer som lager enda dypere sår. Ungdomstiden er når alt plutselig blir viktig. Hvordan du ser ut. Hvilke venner du har. Hvilke karakterer du får på skolen. Du tenker masse på hvordan andre ser deg, hva de mener om deg. Kanskje også spesielt den ene gutten.. Alt er bare et stort virrvarr av usikkerhet.


… Det ekke lett.

Jeg føler meg ganske heldig, for jeg har funnet en måte å ha det bra med meg selv på. Men jeg kan love dere, det hadde jeg virkelig ikke før. Her er litt av min historie:

Når jeg så meg i speilet, var jeg feit. Når jeg møtte venninnegjengen, følte jeg meg bare som en mindreverdig flue som prøvde å være noe jeg ikke var. Uansett hvor høyt hår jeg tuperte, uansett hvor mye penger jeg brukte på sminke, følte jeg meg aldri pen nok. Jeg fikk drittkommentarer, og disse kom fra den mest betydningsfulle juryen; venninnene. Jeg tenkte hele tiden at det var meg det var noe feil med. Plutselig ble jeg helt utfryst, hadde ingen nærme venner, og gråt meg faktisk til søvn hver dag i en uke. Jeg følte at jeg levde i et mareritt.

Men så orket jeg ikke ha det sånn lenger. Endelig fant jeg ut at det ikke var meg det var noe feil med. For første gang på lenge følte jeg meg selvsikker. Jeg følte meg sterk! Og det var da jeg fant de ekte vennene jeg kunne være helt meg selv med. Mange av dem er fortsatt mine beste venner i dag!

Så, ungdomstiden full av ups-and-downs. Det er den beste og værste tiden av livet ditt, den består nesten bare av mange forskjellige blandede følelser. Ungdomstiden er egentlig bare en eneste stor kake laget av tre ingredienser: sinne, latter og tårer. En komplisert oppskrift. Heldigvis har jeg noen år igjen til å forme den best mulige kaken, som passer for akkurat meg!

Og her er videoen som inspirerte meg til å skrive om dette temaet. Utrolig bra laget, og man kjenner seg igjen i mye av det. Den traff meg midt i hjertet! Anbefaler alle å se den!

Laget av Sara Emilie Tandberg. Gripende video, tusen takk!

Hva mener du om ungdomstiden?