Kategori: Personlig

Ting jeg vil gjøre før jeg dør

ons, 25 mai - KL. 22:35

Noen ganger koser jeg meg litt i søkefeltet på bloggen min for å finne igjen gamle bilder eller minner. Det er jo en dagbok jeg har skrevet i 7 år, så jeg finner mye rart i arkivet, haha! Jeg både digger og små-hater å lese innlegg jeg skrev da jeg var 13 og 14 år. Jeg hadde liksom null filter, haha!! Jeg tror filteret kommer automatisk når man blir eldre, men kan også komme av å ha opplevd en god del netthets. Kjipe greier. Men det er artig å mimre litt tilbake! For enkelte ganger havner jeg inn på en ekstra gammel post som bare får meg til å le helt sjukt når jeg leser dem om igjen. I går fant jeg et slikt innlegg! Jeg var faktisk ganske lættis, jo!!! Jeg trodde jeg bare var klein på den tiden, jeg! 😀 I går havnet jeg nemlig inn i dette innlegget:

Untitled-7Håhåhååå, bare overskriften er veldig spennende…. Videre i innlegget skriver jeg:

«Screen Shot 2016-05-25 at 12.28.59«
Skrevet 16. november 2009 – fourteen and faboulous, haha!! Hadde jeg virkelig på «må-gjøre-før-jeg-dør»-listen «ha skikkelig vondt i magen«?? Hahaha, hvorfor det? Uansett, på denne tiden kunne jeg bare krysse av 4 av de 20 tingene jeg ville gjøre før jeg var 50. Derfor fikk jeg jo veldig lyst til å oppdatere denne listen, og se hva mer jeg kan sette «CHECK» på nå – over 6 år senere!

Så her er 20 ting jeg skal gjøre før jeg fyller 50:

1. Farge håret brunt, CHECK

IMG_2499-900x600

2. Få skikkelige sommerfugler i magen, CHECK

3. Spille inn en sang, CHECK

4. Lage min egen parfyme
(haha, det er lov å drømme)

5. Dykke i Great Barrier Reef

6. Snakke fransk, flytende
(never gonna happen)

7. Holde en edderkopp i 3 sekunder, frivillig

8. Spise sushi, CHECK

IMG_0946-900x600

9. Stå på vannski
(skal kanskje gjøre dette i sommer!!)

10. Dra til Paris, CHECK
(vært der 4 ganger siden jeg skrev det første innlegget, hehe)

IMG_4199-600x990

11. Hoppe i strikk

12. Samle penger til fattige barn, CHECK

13. Nakenbade, CHECK

14. Få en kjæreste som faktisk mamma og pappa også liker, CHECK

15. Dra til Liverpool og se dem knuse Manu
(Haha, for sååå fan er jeg?)

16. Se nordlyset, på en måte CHECK!
(har såvidt sett det, men det var ikke grønt 🙁 )

17. Dra helt nord i landet
(vet ikke helt hva jeg mener her, men tror jeg tenker på noe i Finnmark fylke?)

18. Synge i et band

19. Lære meg «Nothing else matters» på gitar, CHECK

20. Bli forelsket, CHECK

IMG_0710 copy

Yeah – 11 av 20!! Jeg skulle jo virkelig ønske at jeg kunne lese resten av det gamle dokumentet jeg refererer til, men det må jeg nesten bare anse som forsvunnet. Det er en god stund siden jeg sist så den stasjonære pc-en, haha. Men for å gjøre ting litt ekstra spennende, tenkte jeg å fortsette listen over ting jeg vil gjøre før jeg dør (som helst er etter jeg fyller 50, haha):

  1. Klare å ta en hang-up
  2. Ta 10 perfekte push-ups
  3. Gifte meg
  4. Få barn
  5. Designe noe
  6. Dra til Lofoten
  7. Dra på safari
  8. Prøve å spille golf…
  9. Spise sushi i Japan!
  10. Kjørt førsteklasse på fly
  11. Besøkt en vingård
  12. Gått Machu Picchu
  13. Smake på smalahåve
  14. Spise lutefisk
  15. Klappe til noen (en eller annen gang må man jo gjøre det!!)
  16. Løpe et maraton
  17. Delta i et veldedighetsløp
  18. Badet på en nudiststrand
  19. Ta en tatovering
  20. Roadtrip igjennom Europa
  21. Se The Royal Concept live
  22. Teste en Bloody Mary-drink
  23. Prøve en bikini-wax (grøss)
  24. Ha en samtale på spansk (krever at jeg må lære meg spansk, oh well..)
  25. Lage en mugge Margarita en sommerdag
  26. Bade i de varme kildene på Island
  27. Skrive kokebok
  28. Melke en ku
  29. Løpe en mil under 50 minutter
  30. Dyrke egne cherrytomater

Se der, ja! Totalt 50 ting jeg vil gjøre før jeg dør! Å få gjort dem før fylte 50 er en bonus, men jeg kommer til å føle meg forever young, og kan sikkert ta den tatoveringen når jeg er 70 år også, haha.

Har du en liste over ting du vil gjøre før du dør? 😀

En egenskap jeg IKKE har

tir, 24 mai - KL. 19:05

Dagens frokost ble fordøyet til en nyere episode av The Biggest Loser. Inspirert av ildsinte Jillian og de mange hardtarbeidende deltakerne, bestemte jeg meg for å ta en liten joggetur! Da jeg kom hjem, fant kjæresten meg slik:

DSC01302 copyHerregud, det var så grusomt!!!! Jeg hadde vondt i lår, rumpe, lunger, tarmer, hode – selv min supermotiverte spirit hadde blitt ganske knust. Jeg hadde én joggetur forrige uke, og ellers har jeg nesten ikke trent siden jeg la ut trappe-videoen. En logisk tenkende hjerne ville tenkt at å løpe noen få kilometer er nok til å starte med – men jeg tenker sjeldent logisk når det gjelder mine egne prestasjoner. Jeg skulle absolutt løpe SJU! Min strategi når jeg løper, er å løpe langt én vei – slik at jeg er nødt til å løpe den lange veien tilbake igjen, og dermed ende opp med ganske mange kilometer på Endomondo-appen min. Og den strategien drepte meg i dag, altså. Haha.

Idét jeg ligger på gulvet og er så sliten at tårene nesten triller i takt med svetten, sier kjæresten noen oppmuntrende ord til meg til meg: «hallo – det regner i dag og du har TRENT!! Du har tatt deg helt ut og er til og med svett på oversiden av hendene! Vær fornøyd med det, da, gi deg selv litt tid!»… Og det er da det slår meg; ikke bare har jeg en naturlig evne til å overvurdere min egen treningsform, men jeg har elendig tålmodighet. Jeg er så utålmodig!! Jeg vil ha ting NÅ, jeg vil gjøre det NÅ, jeg vil være best NÅ. Jeg har ofte tenkt på min utålmodighet som en form for fordel, noe som gjør at jeg tenker kreativt og får ting gjort – men noen ganger sliter det meg helt ut. En kropp fungerer ikke sånn at du bare kan trene én gang og få masse muskler. Jeg kan ikke bare gå ut av døra i joggesko, og forvente at beina mine skal løpe et maraton. Vi har ikke mer enn 24 timer i døgnet, og jeg bør sove i minst 8 av dem. Men hei – jeg er ung, og har masse tid foran meg! Jeg skal ikke bli idrettsutøver, men jeg kan bli i bedre form om jeg ønsker det. Ikke er det så viktig, heller. Hvem andre enn meg bryr seg om hvor fort jeg løper, liksom.

Untitled-5

Så ja, jeg vet det er en klisjé, men fremover skal jeg faktisk nøye meg med å ta én ting av gangen, og sette én fot foran den andre. Jeg vet jeg er utålmodig av natur, men jeg har trua på at det meste kan læres. Selv tålmodighet! Nå er jeg i hvert fall mer bevisst på hva den egenskapen gir meg, og det er i hvert fall et skritt i riktig retning 😀

Å strebe etter noe som ikke finnes

lør, 21 mai - KL. 19:16

Jeg sitter med ganske mange følelser og tanker som jeg tror jeg deler med ganske mange andre der ute. Likevel synes jeg det er tanker som er ganske teite å ta opp, for det blir så sytete, og jeg håper jo at de stygge følelsene bare skal forsvinne en eller annen gang. Men de gjør jo fader ikke det, så here we go…

«Sommerkroppen», altså. Jeg hater det. Nå går vi mot en årstid jeg elsker på så mange måter, men det er én ting jeg gruer meg til hvert eneste år… Og det er å gå i bikini. Være nødt til å fjerne alt det stoffet på kroppen som jeg til vanlig skjuler kompleksene mine med, og bare la alle andres øyne se meg. Man er jo nesten naken, og jeg synes dessverre det føles vondt å vise meg frem i så lite klær. Det er egentlig ikke slik at jeg leser så mange trenings-artikler, eller at noen har sagt noe stygt til meg – jeg bare føler det er et underliggende press om å bli skikkelig tynn mot sommeren. At det er en slags sommerkropp-mal vi alle vet hvordan ser ut, og har et ønske om å passe inn i. Jeg klarer å se noe nydelig og vakkert ved alle kvinnekropper – men jeg sliter så heftig med min egen. Jeg har problemer med å sette ord på hva det er – men jeg føler den bare ikke er bra nok. Ikke bra nok for stranda, ikke bra nok for bilder… Jeg skulle SÅ SJUKT ønske at jeg bare kunne svelge den dårlige samvittighten og bare tenke hey – sånn her ser jeg ut – men jeg sliter så utrolig med å akseptere det.

Det er så mange som er helt rå på kosthold og trening frem mot sommeren, men gah, jeg er bare så sjukt glad i is og sjokolade, haha. Og selv de gangene jeg har vært på mitt slankeste, jeg har ikke vært fornøyd. Jeg forstår ikke hvorfor det er så viktig for meg.

IMG_1271Dette bildet er tatt i Spania sommeren 2014, og NÅ synes jeg at jeg ser helt fantastisk fin ut. På tiden det ble tatt, hadde jeg crappy selvtillit… Jeg kan ikke tro at jeg brukte tid på å føle meg misfornøyd her.

Det er én tanke som får meg til å ting fra et annet perspektiv… Og det er det faktum at jeg en dag blir gammel, og da vil det føles så forferdig dumt å ha brukt hele ungdomstiden min på å være misfornøyd med litt fett på kroppen, liksom. Det er så ekstremt lite viktig i det store og det hele. Jeg har faktisk en kropp jeg kan bruke til å løfte ting, til å løpe, til å bære frem et barn – det er derfor utseendet-fokuset blir så håpløst. Utseende burde aldri trumfe en sunn og frisk kropp. Kroppen vår er tross alt en gave, uansett hvilken form og fasong den kommer i.

Hver eneste sommer står jeg ovenfor et lite personlig dilemma – skal jeg legge ut bilder av meg selv i bikini på bloggen, eller ikke. Jeg har aldri følt meg fin nok. Jeg føler jeg setter meg selv i en ufattelig sårbar situasjon. Stygge kommentarer på kropp går dessverre skikkelig hardt inn på meg. Men jeg lurer på om jeg bare skal go for it denne sommeren. Kroppshysteriet blir jo ikke akkurat bedre av å kun se silikonpupper i bikini. Det skal også sies at selvom jeg gruer meg til bikinisesongen, føler jeg meg mer selvsikker enn noensinne. Jeg har en fantastisk kjæreste som roser meg opp i skyene og som får meg til å føle meg skikkelig bra. Bare mens jeg skriver dette innlegget, koser han på meg og sier: «fine sommerarmen… Fine sommerlåret… Fine sommerpupp… Fine sommernakke», hahaha. Jeg er veldig heldig.

Jeg hater klaging, og det var ikke slik dette innlegget var ment. Jeg prøver egentlig bare å få frem at hvis du føler deg usikker frem mot bikinisesongen, så er du ikke alene om det. Jeg er så sjukt lei av et skjønnhetsideal uten fett på kroppen, selvom jeg dessverre også er en av dem som streber etter det. Jeg bare håper begrepet «sommerkropp» etterhvert bare blir kalt «kropp», og at alle jenter kan føle seg selvsikre og sterke i bikini.

Det er ikke lett å være kjæresten min

tir, 3 mai - KL. 23:31

Haha, jeg må bare fortelle dere noe lættis som skjedde i ettermiddag. Dette er ganske personlig, men det var rett og slett bare helt vilt.

Jeg trodde helt seriøst jeg hadde fått psykiske problemer. Det klikket totalt for meg, og kroppen fungerte ikke. Det gjorde vondt langt innenfra, og jeg bare gråt, og gråt og gråt. Jeg hadde sittet på en vond følelse en stund, men det var da jeg klarte å knuse en lampe at anfallet startet…

Jeg slang meg ned i sengen i hikst-gråt, og skrev et notat på mobilen over alt jeg følte. Slik lød dette notatet:

Jævlig håpløs. Jeg har laget plan for dagen, men klarer ikke gjøre et eneste punkt på listen. Alt jeg gjør tar så lang tid. Kroppen min er tung, og jeg har bare lyst til å spise. Samtidig sier sinnet i fra: du må spise mindre mat, du må se bra ut. Holde utseendet for bloggverdenen. Jeg kjenner det sniker seg innpå… Selvforakten. Får ikke til en jævla ting. Jeg prøver så godt jeg kan å være fornuftig. Jeg går på kjøkkenet, prøver å rydde opp etter frokosten. Og det er da det skjer – jeg klarer å knuse min andre lampe på én dag – og jeg faller sammen. Det knuser inni meg samtidig, og det er ingen rundt meg for å ta meg imot. Jeg sender melding til kjæresten som drar hjem til meg med en gang, men minuttene før han kommer går så ekstremt sakte. Tårene triller, og jeg kjenner selvforakten kommer sterkere enn noensinne når jeg ser rundt på alt jeg egentlig skulle ha gjort. Jeg skulle blogge, lage sminkevideo, starte på skoleoppgave og rydde – og jeg har ikke klart å gjøre noe av det. Idet det klikker for meg, strides jeg i hva jeg burde gjøre – prøve å rydde ferdig kjøkkenet, løpe meg en tur eller legge meg i sengen. Flink-pike-Emilie vil rydde, helse-Emilie vil ta joggeturen, mens den siste versjonen av meg slenger seg i sengen. Og teller minutter til kjæresten kommer inn døra. 

Der.

img_7158.jpg

Så kom han inn døra, og snakker rolig med meg og hører på alt jeg har å si. Jeg blir ganske fort i bedre humør, men kjenner at kroppen er helt forferdelig sliten de kommende timene. Jeg har bare lyst til å sove, og skjønner ikke hva det er med meg. Så går jeg på do – og da skjønner endelig greia. Mensen! Det kom som en overraskelse, men wow – det kom bigtime. Hahaha, mitt psykiske anfall var rett og slett PMS!!! Psycho Menstrual Shit!! Hahaha, rett og slett de sjukeste hormonene ever!!

Joda, sååå, neida. Puberteten er hard og brutal!

IMG_0493 copy

Jeg er 20 år og føler jeg har jævlig dårlig tid

fre, 15 apr - KL. 16:51

Jeg blir ofte helt utrolig forvirra. Det er et stort press fra alle kanter, spesielt i disse dager der mange står ovenfor valg av studier og valg av jobb. Om man ikke har den rette mentale psyken, eller de rette menneskene rundt seg, tror jeg man lett kan bli dratt ned i et dragsug av forventninger og stress.

Jeg tar nå en bachelorgrad i Digital Markedsføring. I løpet av studiene har vi fått besøk av utrolig mange vellykkede menn. Altså, vellykkede i den forstand at de har tjent loads med penger, og ja, de aller fleste er menn. Tipsene jeg har fått på veien om «nøkkelen til suksess», er som følger:

  • Jeg har blitt tipset om å studere to ting parallelt.
  • Bruke tiden jeg har til overs til å lære meg språk.
  • Finne et felt, og bli den beste.
  • Jobbe steinhardt og droppe litt av det sosiale livet en har.
  • Aldri gjøre noe halvveis. «Det er slapt å få B-er og C-er, og ha en liten sidejobb som ikke står til studiene».

Jeg er forsåvidt enig i noen av utsagnene – dersom du faktisk har en indre trang etter noe mer og noe større. Men når ble det galt å være fornøyd? Kan man ikke være «vanlig» og likevel ansees som suksessfull?

Er suksess penger? Er suksess berømmelse? Anerkjennelse fra «viktige» folk?

Vet dere hva jeg mener er suksess? Evnen til å være fornøyd.

I disse dager svømmer vi rundt i et hav av informasjon, forventninger, anbefalinger om hva du skal jobbe med og hvordan du skal se ut – og hvis du er en av dem som klarer å møte dette med rak rygg og være fornøyd med deg og din tilværelse, så gi deg selv en ENORM applaus! Jeg beundrer deg! Det er DEG vi kan lære noe av, det er deg vi burde høre på!

I tillegg tror jeg vi må fokusere mer på interesse og glede, fremfor penger og jobb. Jobben din er faktisk bare hva du gjør, ikke hvem du er. Jeg tror også det er forskjell mellom hva som gir mening, og hva som gjør deg lykkelig. Det som gir mest mening, er ikke nødvendigvis det riktigste valget. Og til tross for at det snakkes masse om materialistiske ting, både på blogger og i mediene, bryr faktisk de fleste seg fremdeles mest om de små tingene. Vi må rett og slett huske på at verdi ikke er det samme som penger. 

Hold fast på det som gir livet ditt verdi, og lag din egen definisjon av hva som gjør deg suksessfull og vellykket.

(PS: det er søknadsfrist i dag på studier. Lykke til!)

UKENS….

man, 4 apr - KL. 22:33

Forrige uke var såppas innholdsrik at jeg virkelig følte for å lage en liten oppsummering… Og oppsummeringer er desidert mest artig i form av kåringer! Forrige gang jeg lagde en slik «ukens» fortalte jeg dere at jeg hadde fått nøkkel til kjærestens leilighet… Og nå har vi jammen skapt et lite hjem sammen i ny leilighet på Torshov. Mye som endret seg i mars!

I uken som gikk var jeg både på møte med Gahr Støre, på landskamp, jeg fikk endelig sett venninnene mine igjen etter en lang flytte-og oppussingsboble, jeg gjorde et supergøy oppdrag på Sandvika Storsenter og var på Nilsi sitt show «Ego» på fredag. I tillegg har vi her i heimen sett 4 filmer og mye serier, så det er en veldig fin uke å se tilbake på!! 🙂


♥ 
UKENS HØYDEPUNKT:

Høydepunktet var å være med på møtet om psykisk helse sammen med Gahr Støre og de andre bloggerne. Det føltes virkelig godt å kunne være med på en slik diskusjon!

♥ UKENS LÅT:

Jeg synes det er utrolig mye bra musikk om dagen, men denne fra Julie Bergan er dødskul til både bussturer og joggeturer!! «I kinda like it» ♥♥

♥ UKENS MATOPPLEVELSE:

Ettersom vi har vært mye på farten denne uken, har det blitt veldig mye hverdagsmat. Det smaker jo faktisk veldig godt etter en lang påske med litt for mye godis! Likevel er det jeg husker best fra uken som gikk, de nydelige vaffelplatene vi lagde da vi fikk besøk. Vafler er jo kanskje det beste jeg vet. I tillegg var dette de første vaflene i ny leilighet, og bare det er jo verdt en liten markering!

IMG_9942 copyIMG_9938 copy

♥ UKENS FILM:

I uken som gikk så vi flere klassikere – The Green Mile, Shawshank Redemption og Letters to Juliet. Jeg hadde aldri sett Shawshank, og wow, jeg skjønner hvorfor den er ranket som nr. 1 på IMDb. For en fantastisk film!!! Alle tre filmene er helt nydelige, bortsett fra at jeg er nødt til å spole over 15 minutter av The Green Mile. En forerdelig film som faktisk må ses.

♥ UKENS SERIE:

Wow, nå er det to serier som står og deler tronen… Og dere kommer til å dæve av begge to. Denne uken har vi fått helt dilla på både Millionaire Matchmaker og Married at first sight!! Haha, fantastisk reality!!! Jeg kan nesten ikke vente til ny episode av Married at first sight nå på onsdag, og ikke minst – til den norske versjonen kommer på TV igjen. Konge konsept som både er kleint, interessant og søtt på samme tid!

UKENS BESTE INNKJØP:

Dette skjørtet kjøpte jeg ikke i uken som gikk, men det er et relativt nytt innkjøp. Og det er fra Fretex! Det er et superstilig skjørt med frynser som opprinnelig er fra Mango, men jeg kjøpte det brukt for 89 kr 🙂 Det føles bra, samtidig som jeg føler meg veldig fin!!

Processed with VSCOcam with f2 preset

UKENS TANKE:

Jeg er en person med mye tanker om alt, det vet de fleste som kjenner meg. Jeg har jo drøftet mye forskjellig rundt tirsdagens møte om psykisk helse, men det har jeg allerede delt på bloggen. Ellers har jeg tenkt mye over hvor utrolig mye som kan forandre seg fra tid til tid! På denne tiden i fjor ante jeg ikke hvor jeg kom til å ende opp til høsten, og et år senere har jeg funnet kjærligheten og blitt samboer. Det er jo aller mest rart å tenke at noen jeg ikke kjente for et år siden, nå er en så enorm del av livet mitt. Det sier litt om hvor mye som kan skje på kort tid!

♥ UKENS BESTE TRENINGSØKT:

Etter at påskeferien var over, har jeg og typen begynt å trene litt sammen!! Som regel tar vi oppvarmingen over før fotballbeina hans løper av sted, men én økt denne uka løp jeg mye fortere enn jeg pleier. Jeg kjente en kveld at jeg var litt rastløs i kroppen, og da jeg la ut på løpetur, gikk beina så fort!!! Sykt god følelse! Det ble nesten 5 km, og hver kilometertid var under 5 minutter (altså en hastighet på litt over 12 km/t). Slik har det ikke vært på veldig, veldig lang tid!! Happy happy!!

Untitled-9

♥ UKENS VIDEO:

Alle slike videoer jeg deler, er jo veldig gamle – jeg er bare seint ute, haha. Men hundevideoer går aldri out of style!! Denne synes jeg er helt fantastisk, og det er veeeldig typisk meg og backpacking-venninnene mine på tur, haha 🙂

Dog realises he forgot to put the camera on self-timer‘Are you sure you set the timer on the camera?»Ugh, hang on…’

Posted by The Daily Star on 10. november 2015

Vi prates mer i morgen, fine dere!