Kategori: Personlig

Kjærlighetslivet trykket i media

man, 15 feb - KL. 14:57

Hehe, jeg ber vel om det – men det føles faktisk litt snodig når dette skjer:

Screen Shot 2016-02-15 at 14.27.31…… og SE så glad jeg er! Haha!

Jeg og kjæresten bestemte oss på fredag for å «make it official» og gå inn i et forhold på Facebook. Jeg har jo skrevet om det på bloggen uten at noen journalister snappet det opp, men i dag var det plutselig flere ubesvarte anrop på telefonen min. En gla’nyhet, kalte de det, noe jeg forsåvidt er enig i, haha 😀 Jeg har med årene blitt vant til at jeg omtales som «en offentlig person», men det rare er at jeg fremdeles føler meg veldig normal. Jeg skriver en personlig blogg om hverdagen min, og da er det naturlig å fortelle leserne at jeg har kjæreste. Likevel blir jeg alltid like overrasket over at kjærlighetslivet mitt er interessant for flere enn meg selv, haha. Jeg valgte å svare Tv2 og VG, og heldigvis synes jeg artiklene ble ganske hyggelige. De spurte om å få bilde av meg og han sammen, men det kommer nok ikke med det første 😉 Jeg liker at det pene ansiktet hans er for mine øyne, haha!

Screen Shot 2016-02-15 at 14.53.20

Så, ja. En hyggelig start på uken, i hvert fall! Ha en strålende mandag videre!

Trinn-for-trinn: hvordan unngå hets

ons, 27 jan - KL. 22:20

I mine 7 år som blogger har jeg ofte fått spørsmål om hvordan jeg takler kritikk. Når man har valgt å bli en offentlig person, er det mange som mener at hets og kritikk er noe man bare må tåle. De som har ment dette, vet nok svært lite om hvordan det føles, og jeg må innrømme – til tider har det vært veldig vanskelig. I 2011 tok jeg jo tross alt en bloggpause fordi det ble for mye diskusjon og for mange negative kommentarer. Det er ikke særlig lett å få hets. Men nå har jeg endelig funnet en ny strategi: i stedet for å fokusere på hvordan jeg kan takle hetsen, skal jeg heller prøve å unngå den! Hvor genialt!!

Da gjaldt det bare å finne kjernen i det jeg ble hetset for, og prøve å forstå hvorfor – og deretter gjøre små endringer i hverdagen. Her er 8 enkle trinn man kan følge for å unngå hets:

  1. Ikke si meningen din.
    Du kan kanskje våge deg til å like artikler og kommentarer på Facebook, men hjertesakene dine bør du holde for deg selv. Kattevideoer kan du dele så mye du vil!
  2. Bli venn med bedreviterne.
    De finner du ved å titte i kommentarfeltene på grupper som “stort og smått om sosiale medier i Norge”, eller ved å titte i kommentarfeltet til nettavisene. Lik alt de legger ut.
  3. Kle deg som alle andre.
    Ha på deg stram svart bukse, Nike Air Max på føttene og hvit t-skjorte på overkroppen. Du kan variere mellom forskjellige overdeler, de mest riktige toppene finner du på BikBok.
  4. Si unnskyld for alt du gjør, selvom du ikke vet hva du har gjort galt.
    Folk liker ydmyke mennesker, ingen ønsker å hetse noen som viser svakhet.
  5. Aldri skryt av deg selv.
    Gode prestasjoner og ting man er fornøyd med må man holde for seg selv for å unngå hets.
  6. Ikke ha blogg.
    Nuff said
  7. Ikke ha Instagram
    Hvis du først skal ha, må du passe på å bare legge ut delikate, lyse bilder med fine #relatable quotes.
  8. Og viktigst av alt: Se hva alle andre gjør, og følg etter. 
    Hør på sangene som er populære. Se hva som blir skrevet mest om i media. Les overskrifter, vær enig i disse. Følg strømmen!

…. Eller så kan du bare omgi deg med positive, snille mennesker og drite i alle som forsøker å trekke deg ned. Følg hjertet ditt, følg drømmene dine og fokuser på de verdiene som er viktig for deg – så vil du nå MYE lengre enn alle de som har stått i veien for deg tidligere. Til slutt bør vi alle forsøke å samle oss og løfte opp og frem de som tør å skille seg ut. Jeg synes selv det er utrolig vanskelig å ikke la negativitet gå inn på meg, og jeg tror det er så godt som umulig å fullstendig drite i det – men da handler det om at det positive må veie mer. Det er vanskelig å gå imot janteloven, men det er verdt å gi det et forsøk 😉

IMG_7042

Current mood:

man, 25 jan - KL. 19:31

IMG_4063.JPGPizza and luuuuuv

Siden nyttår har jeg levd i en boble. Jeg er enda ikke ute av den, og ikke tror jeg at jeg kommer til å forlate boblen på en stund – for jeg har det så sinnsykt bra inni her. Skyene er plutselig blitt rosa, dagene er lysere, selv mennesker virker vennligere – og jeg har tatt meg selv i å gå rundt å glise til alle jeg møter. Jeg vet ikke forskjellen på mandag eller lørdag, for hver eneste dag er så bra. For jeg vet nemlig at dagen uansett ender i armene på personen som har skapt denne boblen. Fy fader, så magisk det er å være forelsket!!

Jeg trodde nesten ikke det gikk an å være så fornøyd med livet, som jeg er akkurat nå! Alle komplekser jeg har følt på tidligere, er bare fullstendig borte, og jeg kan virkelig ikke huske forrige gang de indre demonene var på besøk 🙂 Jeg har tidligere tenkt at jeg måtte finne en fyr som kunne lytte og prate meg igjennom alle de vonde følelsene jeg har hatt – ikke visste jeg at jeg kom til finne en som fikk alle problemene til å forsvinne! Og når man først finner en sånn fyr – ja, da holder man fast på han 🙂

Sååå, jepp – jeg har fått meg type, dere!! 😀 ♥♥

Nytt på treningsplanen: positive tanker

tir, 19 jan - KL. 12:43

I går hadde vi en fantastisk forelesning på skolen. En slik forelesning der elevene blir trukket inn i en verden der vi ønsker å absorbere all informasjon og kunnskap vi får, og en faktisk føler seg rikere når en går ut av klasserommet. Vi var så heldige å få besøk av Frank Wedde, en hjernetrener, som blant annet skulle lære oss hvordan vi kunne trene hjernen til å huske pensum bedre. Men i tillegg til dette, fikk jeg virkelig SÅ mye nyttig ut av den timen… Hjernen kan nemlig trenes på lik linje som kroppen, men vi er altfor dårlige på å gi hjernen den stimulansen den trenger. Det handler egentlig bare om å gå en litt annen vei til skolen, sette seg et annet sted i klasserommet, pusse tennene med den andre hånden – og rett og slett være mer bevisst på tankene våre og hvorfor vi føler det vi føler. Det jeg syntes var aller mest spennende, er hvordan man faktisk kan trene seg lykkeligere. Dette burde jo vært pensum allerede på barneskolen. Det er vanskelig for meg å gjengi alt det vi lærte om hjernen i løpet av 3 timer, men hvordan man kan lære seg å tenke positivt, er noe jeg tror flere enn bare meg kan ha nytte av!

Jeg har i flere år forsøkt å styre tankene mine i en mer positiv retning – men helt automatisk møtes de positive tankene ofte med et ‘men‘ eller et ‘likevel‘, og jeg ender opp med et veldig destruktivt tankesett. Dere kjenner dere kanskje igjen? Jeg kan være i et godt humør når jeg står foran speilet på slutten av kvelden, likevel blir ikke tankene så fine. «I dag så du veldig fin ut, Emilie… MEN du kunne jo gjerne vært tynnere og penere«. Den prosessen skjer HVER gang, og vil gjøre at jeg hele livet higer etter noe uoppnåelig og perfekt. Dette er jeg jo klar over – men klarer ikke å kontrollere.

Frank Wedde forklarer dette som «vår indre kritiker» – noe som faktisk skjer naturlig, men med bevissthet og fokus, kan lære oss å kontrollere. Han mener at selv den mest negative person kan trene seg til å bli positiv. Alt handler om å være bevisst på tankene sine, hva man føler, og vite hvilke verdier man vil tilfredsstille – og deretter følge en plan som faktisk trener hjernen. Det handler om å starte og slutte dagen med positive tanker.

På starten av dagen skal man skrive ned eller si til seg selv én ting man gleder seg til – og på slutten av kvelden skal man føre ned hva man har gjort bra den dagen. Da vil det automatisk komme tanker om hva som kunne blitt gjort bedre – og da handler det faktisk om å ikke bare skyve de tankene unna, men faktisk skrive dem ned og tenke over hva man kommuniserer til seg selv. Den indre kritikeren finnes – men man må lære seg å kontrollere den.

For min del handler ‘lykke’ også om å føle at jeg har litt kontroll over livet jeg lever, og slippe å ha ting hengende over meg. Da anbefaler han alle å skrive en dagsplan eller ukesplan – og sette en ‘frosk’ på de tingene man kvier seg for å gjøre. Dette forklarte hjernetreneren på en nydelig måte: for når prinsessen kysser frosken, blir han en prins. Man har jo svært lite lyst til å kysse denne frosken, på samme måte som noen gjøremål er sånne man virkelig kvier seg for å gjøre – men hvis man får unnagjort de kjipe tingene på starten av dagen og dermed kysser frosken, vil resten av dagen bli et eventyr ♥

Så for min del starter den hjernetrimmen NÅ! Hver dag skal jeg tenke på noe jeg gleder meg til, gjerne si det høyt til meg selv i speilet – og på slutten av kvelden skal jeg kontrollere kritikeren som dukker opp på skulderen min.

I dag gleder jeg meg til å få broren min på besøk ♥ Jeg skal stelle i stand en liten lunsj til oss, så skal vi snakke sammen om et foredrag vi skal holde. Min favorittperson i hele verden!

IMG_5572nr2 IMG_5574

En annen ting vi må gjøre for å trene oss lykkeligere, er å reversere hvordan vi tenker – i stedet for å fokusere på hva som hindrer oss i å gjøre noe bra, må vi tenke på HVA som skal til for å gjøre noe bra. Jo oftere vi øver på å si positive ting, jo enklere vil hjernen vår tenke positive tanker!

Så for å oppsummere de trinnene vi bør følge for å trene frem en positiv tankegang:

  • Si en ting man gleder seg til ved dagen som kommer
  • Skrive dagsplan
  • Skrive ned hva en har gjort bra den dagen
  • Fokusere på å reversere tankegangen – heller tenke på hva vi bør gjøre, fremfor hva vi ikke bør gjøre
  • Rette seg opp i ryggen – øve seg på en selvsikker kroppsholdning
  • Meditere

Jeg har enda ikke fått til å meditere, men dette er et nyttig verktøy for å la hjernen jobbe på litt lavere frekvenser, og som skal ha mange nyttige helsegevinster. Det er enda en ting man rett og slett bare må trene seg til!

Tusen takk for en nyttig forelesning, Frank Wedde!! Dere kan lese et intervju med han HER. Jeg håper jeg klarte å formidle noen av øvelsene man kan gjøre for å fremme et positivt tankesett. Det hjelper ikke bare å være bevisst på de negative tankene – man må aktivt forsøke å snu dem, og jeg er sikker på at å tvinge seg til å si fine ting til og om seg selv, er nyttig for absolutt alle!

 

THAT ASS

søn, 6 sep - KL. 22:28

Jeg har hele mitt liv vært glad i å se på nyheter, lese nettaviser, kommentarfelt og diskutere aktuelle saker. På nettet i dag er det lettere enn noensinne å si meningen sin, og det er mange positive sider ved en slik utvikling. Men det er også en stor bakside ved det… Nemlig alt det drittet som blir slengt.

Jeg skal ikke skrive nok et innlegg om nettmobbing, for det har jeg snakket om mange ganger før. Nå vil jeg heller si litt om hva nettmobbingen har gjort med meg.

Annet enn det å bli redd for å møte nye mennesker, få høy puls av å sjekke kommentarfeltet, få raknende selvtillit og generelt bli skremt av hva mennesker kan si, er det én ting som har skjedd gradvis med årene – jeg er blitt dritt lei av at alt må diskuteres.

Jeg har pleid å følge forskjellige menings-sider på Facebook, for eksempel «Dagbladet meninger», men det må jeg bare slutte med. Jeg blir altfor lei meg og sinna. Vi blir alle forskjellig påvirket av slike nyheter, altså, men dette er bare hvordan jeg takler det. Og et hett tema i kommentarfeltene nå, er rumpa til Caroline Berg Eriksen på forsiden av Det Nye. Hun har en fantastisk bra rumpe. Og hun har jobbet beinhardt for den. Selv om man kanskje kan mene at det går imot Det Nyes «nye retninger» med å vise mer hverdagslige kvinner og ikke fokusere så mye på hud og kropp, så synes jeg det er unødvendig å storme mot Caroline på dette her. Jeg ser folk skriver kommentarer på Facebook som om hun «ikke finnes». Dette er noe jeg selv har opplevd endel ganger – at menn og kvinner skriver på Facebook: «Æsj jeg er så lei hu der VOE», mens «hu der Voe» sitter i sofaen og får med seg alt de sier. Enkelte meninger kan man spare seg for.

Ellers synes jeg ikke det er noen vits å legge så SJUKT mye i dette her. Det er bare et coverbilde. Det bildet har ikke gjort noe slemt mot noen, det frontet ingen negativ sak – den eneste som blir såret i denne situasjonen, er Caroline. Det er drittøft å møte så mye kritikk som enkeltperson. Jeg beundrer henne for alt hun klarer å takle.

Sååå, jeg som egentlig skulle skrive at jeg var lei av diskusjoner, endte visst opp med å skrive et innlegg med min mening. Jeg har mange sterke meninger om både saker og personer – men det diskuterer jeg heller med venner og familie – for jeg vil ikke være med på å såre noen. Mange diskusjoner er gode og saklige, men noe av det jeg har lest på Facebook og nettet i dag har bare gjort dagen min dårligere. Jeg gidder ikke være med på det.

Jeg håper jeg også har en like bra ass når jeg blir mamma, Caroline. 

Jeg fant liksom ikke et bilde som passet bra inn her, så jeg Googlet «Voe + rumpe». Dette var resultatene:
Screen Shot 2015-09-05 at 02.04.42Såååå. Tja. Jeg vet ikke, jeg tror ikke jeg viser så mye rumpe, egentlig. Men jeg synes det siste der passet ganske godt.
363381-8-1269181600008

Peace & luuuuv, my friends.

Back in business

man, 25 mai - KL. 20:18

I dag har jeg syklet til båtplassen vår, hjulpet mamma med å sette ut båten, styrt fælt og klusset, ende opp med å ta opp båten igjen, og deretter sykle hjem igjen. Definisjonen på styr, med andre ord. Uansett, dette var min første sykkeltur på laaange tider, kanskje siden 71 grader nord, og å starte med 15 km hver vei var absolutt hardt nok! Jeg liker jo egentlig ikke å sykle, og vet ikke engang om jeg sykler «riktig», men jeg har en teori om at jo mer jeg driver med en type sport, jo mer liker jeg den. Så jeg bare sykler i vei!

Processed with VSCOcam with c1 presetSuperrund i kjakan ♥

Jeg var aldri et spesielt aktivt barn. Jeg likte ikke gym, syntes sport var litt brutalt og skummelt og ville helst bare synge og danse. Jeg opplevde raskt at ikke alle idretter passet for alle, og jeg var en av de som falt litt utenfor normalen. Fremdeles synes jeg sport og forskjellige treningsformer er litt vanskelig, men jeg har endelig funnet ut hva treningen egentlig gir meg; det gir meg energi og sterkere muskler. Og det er DET fokuset jeg trenger å ha.

I fjor leste jeg så mye om trening og kosthold at jeg ble helt forvirret. Power walk skulle være bedre enn løping, styrketrening forbrant mer fett enn intervaller, jeg måtte ha en sånn og sånn puls for at fettforbrenningen skulle være riktig, og jeg endte opp med å gjøre litt av alt uten å ha noe mål med det hele. Da endte jeg altfor ofte opp med å bli skuffet over treningen min hvis den ikke gikk etter «reglene» eller «hva som var vanlig», og den fella tror jeg det er flere som går i. Nå er jeg fornøyd med hver eneste treningsøkt jeg gjennomfører. Jeg gjør akkurat den treningsformen jeg føler for den dagen og konkurrerer kun med meg selv. Nå har jeg et mål om å løpe like raskt som jeg gjorde i fjor høst – et mål jeg vet jeg vil bruke lang tid på å komme til, men det er likevel realistisk nok til at jeg holder motet oppe!

For jeg har nemlig opplevd å ha så høye forhåpninger til treningen at jeg mistet fokus og ble deppa etter treningsøktene, og det ønsker jeg bare å avverge at mine flotte lesere selv skal føle på. Det er så lett å sammenligne seg selv med andre, men man kan faktisk bare konkurrere med seg selv. Å trene er kjempebra for kroppen, og det er derfor man bør prøve å være i aktivitet hver dag. Ikke fordi jenter på Instagram har tynne kropper, eller fordi vi føler at alle rundt oss driver med «30 day squat challenge», men rett og slett av det faktum at trening er bra for egen helse. Jeg har brukt altfor mange år på å være misfornøyd med min egen kropp fordi jeg har følt den har vært «konstruert feil», men det er først i det siste jeg har skjønt at det handler om aksept. Absolutt alle har forskjellige kropper. Fra naturens side ser jeg ut slik jeg gjør, og da er det å holde kroppen frisk og glad det eneste jeg kan gjøre. Det er først når jeg nærmer meg 20 år at jeg klarer å tenke sånn om meg selv. Tenk så mye tid vi bruker på selvkritikk og forakt, så mye bortkastet tid…

Det er lov å være en kløne i ballspill, lov å hate dans og lov å være treig i løping, vi er alle forskjellige. Jeg har min egen målstrek jeg skal over, og det er bare jeg som kan hindre meg i å nå den! Ikke la noen andre tro at du er dårligere enn dem – hold fast ved deg og dine verdier, og vi kan sammen komme langt ♥